Barnelitteratur er komplisert. Ikke bare fordi den er skrevet av noen helt andre enn de som leser den, men fordi disse voksne forfatterne gjerne har en bestemt agenda. Som for eksempel å få barn til å dyrke sine egne gulrøtter. Men har det alltid vært slik? Og hvordan hadde det seg slik at barn fikk sin egen litteratur?
